Evolusjon eller skapelse ? 

Kaos - eller lovmessighet og orden.

Evolusjonens besnærende idè har tilsynelatende festet seg, så bare en diskusjon om dette tema er på mange måter fullstendig bortkastet.

Men ikke desto mindre, hvilken tåpelig ide! Men merkelig nok kreves det mer tro å ”tro” på en evolusjon enn å tro på en allmektig Gud som Skaperen.

Sannsynligheten for at alt startet med et ”Big Bang” og at resultatet er hva vi ser og opplever i dag, er lik null. Som en så treffende har sagt: Sannsynligheten for at et stort leksikalsk bokverk er blitt til ved en eksplosjon i et trykkeri, er faktisk større enn at alt er blitt til ved et ”Big Bang”. Eller for eksempel at Nidarosdomen skulle ha blitt startet som en sprengningsulykke i et steinbrudd, og så via en liten steinhytte etter hvert anta de store proporsjoner etter 50 millioner år.

Energilovene som ble utledet av Sir Isac Newton gir egentlig også svar på at intet laverestående liv som alger, amøber, bakterier, insekter osv. skulle ”opphøye” seg til høyerestående skapninger, og i tidens fylde bli en fisk, en fugl eller en annen skapning med langt mer kompliserte og spesialiserte egenskaper. Dessuten gir også de Termodynamiske lover svar på det samme. Intet laverestående individ kan utvikle spesielle gunstige evner, former, sanser osv. i sin egen tanke eller sin egen makt all den tid noe slikt overhodet ikke eksisterer i slike laverestående skapninger. Tiden spiller i denne sammenhengen absolutt ingen rolle!
Spesialiseringen av cellematerialet er så komplisert oppbygget, så ingen kan med fullt alvor tro at dette "har skapt seg selv" så og si. Hvordan kan det utrolige mangfoldet av planter, insekter, krypdyr, pattedyr, fisk, fugler, osv. ha fremkommet. Hva da med næringskjeder, hva med de superspesialiserte egenskaper som er skapt i de forskjellige arter? Er noen egenskaper, sanser og evner blitt avlegs? Det er jo dessuten bevist at i naturen hersker en fullkommen, men hårfin ballanse, men at det er vi mennesker som tukler med skaperverket og lager uballanse. Vi forurenser og forskyver derved på de termodynamiske prosessene i naturen.
 
Men hva et menneske velger å tro, er selvfølgelig en helt annen sak! Men såkalte bevis for en evolusjon, viser seg ved grundigere og ikke minst ærligere granskning, de finnes ikke. Alt blir til sist antagelser, teorier og en form for kvalifiserende gjetting.
 
Når det gjelder troen på Gud, er det egentlig enklere. Men også det kan en selvfølgelig gjøre vanskelig dersom en har tenkt å bevise Guds eksistens.
Det er troen som er det nødvendige startsignal for at Gud kan komme et menneske i møte. Men indirekte ”bevis” på hans eksistens vitner hele skaperverket om:
Mangfoldet, skjønnheten, lovmessigheten, alle slags kretsløpfunksjoner som dager, årstider, flo og fjære som en følge av jordrotasjonen og månen. Tyngdeloven, elektrisitet, vind, skyer, regn, strømninger i havet, planmessigheten bak alle slike funksjoner kunne aldri blitt til av egen iboende kraft.
Big Bang vitner om kaos, men i stedet eksisterer orden og system overalt i naturen. Samspillet i naturen er nærmest ufattelig. Vi ser det og opplever det, - og tar alt som en selvfølge! Det er nærmest en hån mot Skaperen når en innbiller seg at dette kunne blitt til ifra kaos og en kraftig eksplosjon. En komplett umulighet. Tidsaspektet er fullstendig uten betydning. Millioner eller milliarder år forandrer ingenting i seg selv.  

Men går en videre til mer abstrakte begreper som kjærlighet, intelligens, følelser, musikalitet, sang og spill, evnen til å planlegge, matematiske beregninger, glede, sorg, empati, osv. osv. så burde det egentlig være av avgjørende og forhåpentligvis, klargjørende betydning at intet av dette har oppstått som en evolusjon som startet ved big bang.
Bibelen slår dette egentlig ettertrykkelig fast i Salme 10, 4:
4 Den gudløse sier med hovmodig mine:
        «Han krever meg ikke til regnskap!
        Det er ingen Gud.» Slik tenker han alltid.
 

Om ikke før, så opplever gjerne de fleste foreldrepar en sterk lykkefølelse når det nyfødte barnet er lagt trygt i mammas armer, og pappaen får stolt være til stede. Det er vanskelig å tenke at det eksisterer noe vondt i verden når en ser inn i et lite barns uskyldige øyne. Å, tenk om en alltid kunne oppleve bare godhet, kjærlighet og glede!
Men at det onde eksisterer som en skjult makt, er også en realitet som vi ser indirekte i vår verden mer enn noensinne. Mennesker hengir seg snarere til det onde enn til det gode. Resultatene lar sjelden vente på seg. Krig og nød, mord, ulykker, maktkamp, krangel, narkotika, sykdom, osv. 

Det er vi selv som må bryte med djevelens onde fristende spill. Faktisk kan det onde bare brytes ved at vi selv sier ja til Jesus som Herre og Frelser!
Et lite skritt i tro fra vår side er likevel helt nødvendig for at Jesus kan bli en realitet i våre liv. Han verken trenger seg på eller bryter seg inn i vårt liv. Men fra det øyeblikket et menneske sier ja til Jesus av hele sitt hjerte, begynner en forvandlingsprosess. 

Les mer om dette under avsnittet ”Frelse”, ”Bruksanvisningen” og  sist, men ikke minst: "Bønn om frelse”. 

Lesestykker: Jobs bok kap. 38, 39 og 40. Salme 8, 1.Mosebok 1.
(Koblinger til bibelen.no )

Bilder fra følgende nettsteder: Hubblesite, NASA og
National Geographic.

Bildene er tilfeldig valgt, men viser en liten flik av skjønnheten og
mangfoldet i skaperverket.