| |
Undervisningen denne uken er den
tredje i en serie på fire om «Tidens tegn» med Thoralf Gilbrant. Noe
av det som vil skje etter at vi er rykket opp for å møte Herren, er at
vi skal framstilles for Kristi domstol. Det blir ikke et oppgjør om vår
synd. Den er allerede tilgitt.
Noe av det første som vil skje etter at vi er rykket
opp for å møte Herren, er dette at vi skal framstilles for Kristi
domstol. Denne domstol leser vi om flere steder i Skriften. Vi skal her
nevne 1 Kor 5,1: «Vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at
enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det som han
har gjort, enten godt eller ondt».
Og i 1 Kor 3,11-15 leser vi:
«For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er
Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv,
kostelige steiner, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver
har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med
ild. Hvordan det verk er som enhver har utført, det skal ilden prøve.
Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn.
Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli
frelst, med da som gjennom ild.»
Av dette ser vi at bortrykkelsen ikke bare taler om et salig håp og en
herlig forrett, bortrykkelsen er også nøye knyttet til den store
regnskapsdag da vi skal stå til ansvar innfor den levende Gud.
Kristi domstol er dommen over Guds hus. Den representerer en
domshandling forskjellig fra den store hvite trones dom som vil finne
sted etter tusenårsriket. Ved den hvite trone skal ugudelige mennesker
dømmes og gå fortapt, men ved den tid har de troende allerede vært
hjemme hos Herren i mer enn tusen år.
Kristi domstol er også en domshandling forskjellig fra dommen over
folkeslagene som vil finne sted her på jorden før tusenårsriket blir
opprettet. Da vil Kongen rense ut av sitt rike dem som volder mén og
anstøt - han vil bestemme hvem som skal få del i det gudsrike som skal
opprettes på jorden. Denne domshandling gjelder altså mennesker som
ennå lever på jorden, mens dommen ved den store hvite trone skildrer
de døde som står for Gud etter at himmel og jord er veket bort.
En annen slags dom
Kristi domstol er noe forskjellig fra begge disse domshandlinger. Kristi
domstol er en domstol bare for troende.
Nå er det kanskje dem som vil innvende: Men sa ikke Jesus at den som
tror på ham ikke kommer til dom? Hvordan kan da Paulus si at vi alle
skal åpenbares for Kristi domstol. Jo, begge deler er sant og riktig.
Den troende blir ikke dømt sammen med verden. Det er ikke frelse eller
fortapelse som skal avgjøres for vår del innfor Kristi domstol, det er
spørsmål om å få lønn eller tape lønnen. For å ta et eksempel:
Det er stor forskjell på den dommeren som sitter i en rettssal og dømmer
forbrytelser og den dommeren som løper med en fløyte ute på
fotballbanen og dømmer om sportsprestasjoner.
Bibelen forteller oss at de troende blir dømt på tre forskjellige måter:
Som en frelsesøkende synder ble vi dømt ved vår omvendelse, da
erkjente vi vår synd og ble rettferdiggjort ved forløsningen i Kristus
Jesus. På denne domshandling eller frifinnelsesdom hviler vår frelse.
For det andre kan en troende bli dømt som Guds barn eller hans sønner
under vår vandring gjennom livet. Paulus sier: «Når vi dømmes, da
refses vi av Herren for at vi ikke skal fordømmes sammen med verden.»
Gud tukter oss for å føre oss i erkjennelse og for at vi kan få del i
hans hellighet. For det tredje kan vi som troende bli dømt som tjenere.
Og det er denne dom som finner sted ved Kristi domstol. Gud er ikke bare
vår Frelser og vår himmelsek Fader, han er også vår Herre. Han vil
kreve sine tjenere til regnskap for hva han har overgitt hver enkelt.
Oppgjøret
Denne domshandling kalles i Bibelen Guds domstol, Kristi domstol, «dagen»,
hin dag, vår Herre Jesu Kristi dag, og i Johannes første brev 4,17
kalles den «dommens dag» - også for de troende kommer det en oppgjørets
og dommens dag.
Prøven framfor Kristi domstol vil altså finne sted etter bortrykkelsen.
Flere ting tyder på at det vil skje ganske kort etter oppløftelsen,
iallfall ser vi at før Lammets bryllup skal feires, har bruden iført
seg det skinnende hvite lin som er de helliges rettferdige gjerninger -
da er altså livsverket prøvet og godkjent av Gud. Og vi finner at
endog før trengselen bryter løs på jorden, så har de 24 eldste som
sitter på troner for Guds åsyn fått sine kroner utlevert. Det vil
skje på «hin dag» sier apostelen Paulus.
Når vi framstilles for Kristi domstol er de troende allerede fullendt
og forvandlet. Vi har nådd fram til endemålet for vår tro, sjelens
evige frelse. Vi står der i våre herlige oppstandelseslegemer. Selv om
lønnen ennå ikke er avgjort, så er vår frelse sikret. Vi vil også være
fullendte og helliggjort helt igjennom. Derfor vil ingen forsøke å
rettferdiggjøre seg eller unnskylde noe feiltrinn hos seg selv. Vi vil
selv gi Gud rett i alt og se og dømme som han gjør det.
Denne avgjørelsen innfor Kristi domstol kan ikke finne sted før alle
de troende fra den gamle pakt og fra menighetes tid er samlet der oppe.
Hele Guds menighet må stå der. Det er spørsmålet om belønning som
skal avgjøres, og prisen kan ikke bli utdelt før alle som deltar i løpet
har fullført. Derfor venter de hellige som er sovnet inn på at vi skal
fullføre vårt løp. Det står også om de hellige fra den gamle tid at
de ikke kan nå fullendelsen uten oss. Og apostelen Paulus visste at han
også måtte vente inntil «hin dag» før han kunne motta
rettferdighetens krans.
Den store regnskapsdagen
Dette blir den store regnskapsdag for oss alle.
Den som skal dømme er Herren, den rettferdige dommer. Han skal selv
komme og hente oss hjem til seg, og han skal selv avgjøre spørsmålet
om belønning til sine tjenere. Det er godt å vite at det kommer en dag
da det siste avgjørende og rettferdige ord skal sies i enhver sak. Da
skal enhver av oss avlegge Gud regnskap for seg selv.
Det som skal bedømmes er de troenes livsverk. Det er i den betydning
ikke våre synder som skal dømmes, men vårt «verk». Synden er ikke
der som fordømmelsesgrunn, for den er renset bort i Jesu blod og vi har
fått tilgivelse for den. Vi leste at det var det som var bygget på
grunnvollen som skulle prøves. Det er vår tjeneste for Gud som skal
bedømmes.
Våre ord og gjerninger skal prøves. Det kommer til å gå meget nøye
for seg, for vi leser at for hvert unyttige ord skal det avlegges
regnskap - og hvert beger kaldt vann gitt i kjærlighet skal belønnes.
Av Thoralf Gilbrant
forfatter, forkynner og
bibellærer i Pinsebevegelsen.
Del 3:4
Til del 4 |