Paulus brev til Romerne

Apostelen Paulus skrev kanskje sitt viktigste brev til menigheten i 
Rom (Roma). Romerbrevet kan godt leses som en vanlig bok. Det som kommer fram ved en slik hurtig gjennomlesning er hvilke planer og de ulike trinn i Guds Frelsesplan. 
Det kan i utgangspunktet se ut som et håpløst prosjekt å skulle finne fram på veien til fred med Gud. Men både kapittel 8 og særlig 
kapittel 10 viser oss et helt nytt landskap. Her får vi som mennesker 
se hvor enkelt det er: Alle som vil tro kan bli Guds barn 
ved troen på Jesus Guds sønn. 
Kapittel 10 er et "nøkkelkapittel". For å forstå Guds frelsesplan, 
er dette absolutt et livsviktig skriftavsnitt. Romerbrevet 10, 13 
sier: For hver den som påkaller Herrens (Jesus) navn skal bli frelst.

Her følger hele 10.kapittel:

Rom 10:1-21
Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem (Jødene) 
er at de må bli frelst.
For det vitnesbyrd gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, 
men uten den rette forstand.
Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge 
sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet.
For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.
Moses skriver jo om rettferdigheten av loven: Det menneske 
som gjør disse ting, skal leve ved dem.
Men rettferdigheten av tro sier: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal 
fare opp til himmelen? – det vil si, for å hente Kristus ned.
Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? – det vil si, for å hente
Kristus opp fra de døde.
Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. 
Det er troens ord, det som vi forkynner.
For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, 
og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, 
da skal du bli frelst.
Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen 
bekjenner en til frelse.
For Skriften sier: Hver den som tror på ham, 
skal ikke bli til skamme.
Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme 
Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham.
For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? 
Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? 
Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?
Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? 
Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, 
som bringer et godt budskap!
Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: 
Herre, hvem trodde vel det han hørte av oss?
Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, 
og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.
Men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo visst! 
Over hele jorden har deres røst nådd ut, og deres ord til 
jorderikes ender.
Men jeg sier: Har da Israel ikke forstått? Først sier Moses: 
Jeg vil gjøre dere nidkjære på et folk som ikke er et folk, 
på et uforstandig folk skal jeg gjøre dere harme.
Og Jesaja drister seg til å si: Jeg ble funnet av dem som ikke 
søkte meg, og jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg.
Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et 
ulydig og gjenstridig folk".

Det er enkelt å bli et Guds barn ved å ta imot Jesus som sin Frelser!
Det har heller aldri vært meningen at det skulle være vanskelig.
Jesus har gjort alt ferdig. Alle menneskers synd er betalt en gang for alle,
men hver enkelt må ta imot sin egen personlige "frelsesgave".

Se også: "Bønn om frelse".